26 ŞUARA

  • 26:1

    Ta Sin Mim

  • 26:2

    Dette er den klare skriftens ord.

  • 26:3

    Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen.

  • 26:4

    Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under.

  • 26:5

    Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den.

  • 26:6

    De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med.

  • 26:7

    Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den?

  • 26:8

    I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke.

  • 26:9

    Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike.

  • 26:10

    En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk,

  • 26:11

    Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

  • 26:12

    Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner,

  • 26:13

    og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron.

  • 26:14

    De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

  • 26:15

    Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til.

  • 26:16

    Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre!

  • 26:17

    Send med oss Israels barn!’»

  • 26:18

    Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv?

  • 26:19

    Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

  • 26:20

    Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill,

  • 26:21

    og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud.

  • 26:22

    Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

  • 26:23

    Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

  • 26:24

    Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

  • 26:25

    Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

  • 26:26

    Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

  • 26:27

    Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

  • 26:28

    Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

  • 26:29

    Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

  • 26:30

    Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

  • 26:31

    Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

  • 26:32

    Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart.

  • 26:33

    Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på.

  • 26:34

    Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann!

  • 26:35

    Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

  • 26:36

    De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer,

  • 26:37

    så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

  • 26:38

    Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag.

  • 26:39

    Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen?

  • 26:40

    Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

  • 26:41

    Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

  • 26:42

    Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

  • 26:43

    Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

  • 26:44

    Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

  • 26:45

    Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop.

  • 26:46

    Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa:

  • 26:47

    «Vi tror på all verdens Herre,

  • 26:48

    – Mose og Arons Herre!»

  • 26:49

    Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

  • 26:50

    De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre.

  • 26:51

    Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

  • 26:52

    Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

  • 26:53

    Så sendte Farao opprop til byene,

  • 26:54

    «Disse er bare en liten flokk,

  • 26:55

    men de har forarget oss,

  • 26:56

    skjønt vi er tallrike og på vakt.»

  • 26:57

    Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

  • 26:58

    og skatter og et fint bosted.

  • 26:59

    Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det.

  • 26:60

    Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

  • 26:61

    da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

  • 26:62

    Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

  • 26:63

    Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell.

  • 26:64

    Vi lot de andre komme derhen.

  • 26:65

    Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen,

  • 26:66

    og så druknet Vi de andre.

  • 26:67

    I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:68

    Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:69

    Les frem for dem historien om Abraham!

  • 26:70

    En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

  • 26:71

    De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

  • 26:72

    Da sa han: «Hører de dere, når dere ber?

  • 26:73

    Eller gir de dere gagn eller skade?»

  • 26:74

    De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

  • 26:75

    Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt,

  • 26:76

    dere og deres henfarne fedre?

  • 26:77

    De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre!

  • 26:78

    Som har skapt meg, og gir meg ledelse,

  • 26:79

    som gir meg mat og drikke,

  • 26:80

    som helbreder meg når jeg er syk,

  • 26:81

    som lar meg dø og så gir meg liv,

  • 26:82

    som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag.

  • 26:83

    Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

  • 26:84

    og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter.

  • 26:85

    Gjør meg til arving av lykksalighetens have.

  • 26:86

    Tilgi min far! Han var av de villfarende.

  • 26:87

    Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes,

  • 26:88

    den dag da verken rikdom eller barn gagner,

  • 26:89

    kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

  • 26:90

    Og paradiset bringes nær de gudfryktige.

  • 26:91

    Og helvete bringes for øynene på de villfarende.

  • 26:92

    Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

  • 26:93

    utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

  • 26:94

    Så kastes de inn i det, både de og forførerne

  • 26:95

    og Satans skarer, alle sammen.

  • 26:96

    Og de sier, mens de krangler:

  • 26:97

    «Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

  • 26:98

    da vi satte dere på linje med all verdens Herre.

  • 26:99

    Det var synderne som villedet oss.

  • 26:100

    Og nå har vi ingen til å tale vår sak,

  • 26:101

    ingen god venn.

  • 26:102

    Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

  • 26:103

    I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:104

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:105

    Noas folk kalte sendebudene for løgnere,

  • 26:106

    da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  • 26:107

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  • 26:108

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:109

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre.

  • 26:110

    Så frykt Gud, og adlyd meg.»

  • 26:111

    De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

  • 26:112

    Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort.

  • 26:113

    Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante.

  • 26:114

    Jeg driver ikke de troende bort!

  • 26:115

    Jeg er bare en klar advarer.»

  • 26:116

    De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

  • 26:117

    Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner.

  • 26:118

    Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

  • 26:119

    Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip.

  • 26:120

    Derpå druknet Vi dem som var igjen.

  • 26:121

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:122

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:123

    Folket Ad kalte sendebudene for løgnere,

  • 26:124

    da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  • 26:125

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  • 26:126

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:127

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  • 26:128

    Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte,

  • 26:129

    og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig?

  • 26:130

    Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn.

  • 26:131

    Så frykt Gud, og adlyd meg,

  • 26:132

    frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet,

  • 26:133

    hjulpet dere til fe og sønner,

  • 26:134

    haver og kilder!

  • 26:135

    Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

  • 26:136

    De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner.

  • 26:137

    Dette er bare tradisjoner fra de henfarne.

  • 26:138

    Vi rammes ikke av straff!»

  • 26:139

    De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:140

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:141

    Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere,

  • 26:142

    da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  • 26:143

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  • 26:144

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:145

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  • 26:146

    Vil dere bli latt i fred med alt som her er,

  • 26:147

    haver og kilder,

  • 26:148

    åkerland og palmer med fine fruktkolber?

  • 26:149

    Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene?

  • 26:150

    Så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:151

    Hør ikke etter de lettsindiges påbud,

  • 26:152

    de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

  • 26:153

    De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

  • 26:154

    du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

  • 26:155

    Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager.

  • 26:156

    Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

  • 26:157

    Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre!

  • 26:158

    For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:159

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:160

    Lots folk kalte sendebudene for løgnere,

  • 26:161

    da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  • 26:162

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  • 26:163

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:164

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  • 26:165

    Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis,

  • 26:166

    og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

  • 26:167

    De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

  • 26:168

    Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør!

  • 26:169

    Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

  • 26:170

    Så reddet Vi ham og hans, alle sammen,

  • 26:171

    unntatt en gammel kone blant de gjenværende.

  • 26:172

    Så ødela Vi de andre.

  • 26:173

    Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart.

  • 26:174

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:175

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:176

    Skogfolket kalte sendebudene for løgnere,

  • 26:177

    da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige?

  • 26:178

    Jeg er et pålitelig sendebud til dere,

  • 26:179

    så frykt Gud, og adlyd meg!

  • 26:180

    Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre.

  • 26:181

    Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter.

  • 26:182

    Vei med riktig vekt,

  • 26:183

    og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet.

  • 26:184

    Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

  • 26:185

    De svarte: «Du er bare en forhekset mann,

  • 26:186

    du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner.

  • 26:187

    La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

  • 26:188

    Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

  • 26:189

    De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff.

  • 26:190

    Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke.

  • 26:191

    Herren er den Mektige, den Nåderike.

  • 26:192

    Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre,

  • 26:193

    den betrodde Ånd steg ned med den

  • 26:194

    til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

  • 26:195

    på klart, arabisk språk.

  • 26:196

    Den finnes i de gamles skrifter!

  • 26:197

    Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den?

  • 26:198

    Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk,

  • 26:199

    og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den.

  • 26:200

    Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter.

  • 26:201

    Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff,

  • 26:202

    så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe.

  • 26:203

    Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

  • 26:204

    Skulle de be om å få Vår straff påskyndet?

  • 26:205

    Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis,

  • 26:206

    og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt.

  • 26:207

    De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke!

  • 26:208

    Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

  • 26:209

    til påminnelse. Vi var ikke urettferdige!

  • 26:210

    Satanene har ikke brakt Koranen ned.

  • 26:211

    Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke.

  • 26:212

    De er avskåret fra å snappe opp noe.

  • 26:213

    Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff.

  • 26:214

    Advar din familie og dine nærmeste.

  • 26:215

    Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg.

  • 26:216

    Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

  • 26:217

    Forlat deg på den Mektige, den Nåderike,

  • 26:218

    som ser deg der du står,

  • 26:219

    og når du ferdes blant de bedende.

  • 26:220

    Han er den Hørende, den Allvitende.

  • 26:221

    Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på?

  • 26:222

    De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk,

  • 26:223

    og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere.

  • 26:224

    Likeledes skaldene, de forførte følger dem.

  • 26:225

    Har du ikke sett at de streifer om i alle daler,

  • 26:226

    og uttaler det de ikke selv praktiserer?

  • 26:227

    Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot.

Paylaş
Tweet'le