37 SAFFAT

  • 37:1

    Ved dem på rad og rekke,

  • 37:2

    de barskt tilrettevisende,

  • 37:3

    som leser opp formaningen.

  • 37:4

    Sannelig, deres Gud er én,

  • 37:5

    Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!

  • 37:6

    Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,

  • 37:7

    Og som et vern mot hver opprørsk Satan.

  • 37:8

    De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,

  • 37:9

    og de har i vente en varig straff,

  • 37:10

    unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.

  • 37:11

    Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!

  • 37:12

    Nei, du undrer deg, og de spotter.

  • 37:13

    Når de formanes, husker de ikke,

  • 37:14

    og når de ser et jærtegn, håner de,

  • 37:15

    og sier: «Dette er skjær magi!

  • 37:16

    Når vi er døde og er blitt jord og knokler,

  • 37:17

    skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»

  • 37:18

    Si: «Ja, og i all underdanighet.»

  • 37:19

    Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.

  • 37:20

    Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»

  • 37:21

    Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.

  • 37:22

    «Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,

  • 37:23

    utenom Gud, og før dem til veien til helvete!

  • 37:24

    Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap.

  • 37:25

    Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»

  • 37:26

    Nei, på denne dag kapitulerer de,

  • 37:27

    går hen til hverandre i samtale og sier:

  • 37:28

    «Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»

  • 37:29

    Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.

  • 37:30

    Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.

  • 37:31

    Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.

  • 37:32

    Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»

  • 37:33

    Denne dag har de alle sin del i straffen.

  • 37:34

    Slik gjør Vi med synderne,

  • 37:35

    for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,

  • 37:36

    og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»

  • 37:37

    Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.

  • 37:38

    Dere skal visselig få smake den smertelige straff,

  • 37:39

    og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.

  • 37:40

    Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

  • 37:41

    Disse har i vente den omsorg som er kunngjort,

  • 37:42

    frukt, og de blir gjort ære på

  • 37:43

    i lykksalighetens haver,

  • 37:44

    på leier overfor hverandre,

  • 37:45

    og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,

  • 37:46

    rent og velsmakende for dem som drikker,

  • 37:47

    hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.

  • 37:48

    Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk,

  • 37:49

    de er som velbeskyttede perler.

  • 37:50

    De vender seg mot hverandre idet de samtaler.

  • 37:51

    En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa:

  • 37:52

    ’Hører du til dem som holder det for sant?

  • 37:53

    At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»

  • 37:54

    Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»

  • 37:55

    Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier:

  • 37:56

    «Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen!

  • 37:57

    Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.

  • 37:58

    Skal vi bare dø

  • 37:59

    vår første død, og ikke bli straffet?

  • 37:60

    Det er den store seier!

  • 37:61

    For noe slikt må de strevende streve!»

  • 37:62

    Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?

  • 37:63

    Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.

  • 37:64

    Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,

  • 37:65

    og dets fruktkolber ser ut som satanhoder.

  • 37:66

    De spiser av det, og fyller sin buk fra det,

  • 37:67

    og derpå får de et brygg av kokende vann.

  • 37:68

    Så vender de tilbake til helvetesilden.

  • 37:69

    De fant sine fedre på villspor.

  • 37:70

    Men de haster frem i deres spor.

  • 37:71

    Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.

  • 37:72

    Vi sendte ut blant dem advarere,

  • 37:73

    men se, hva enden ble for de advarte!

  • 37:74

    Unntatt Guds oppriktige tjenere.

  • 37:75

    Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!

  • 37:76

    Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,

  • 37:77

    og Vi lot hans etterkommere bli overlevende.

  • 37:78

    Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:

  • 37:79

    «Fred over Noa blant all verdens mennesker.»

  • 37:80

    Slik lønner Vi dem som handler vel!

  • 37:81

    Han er en av Våre troende tjenere!

  • 37:82

    Så druknet Vi resten.

  • 37:83

    Av hans sort var også Abraham,

  • 37:84

    da han kom til Herren med et rent hjerte, og

  • 37:85

    sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?

  • 37:86

    Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud?

  • 37:87

    Hva er da deres mening om all verdens Herre?»

  • 37:88

    Og han kastet et blikk på stjernene, og sa:

  • 37:89

    «Jeg er nok syk.»

  • 37:90

    Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham.

  • 37:91

    Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?

  • 37:92

    Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»

  • 37:93

    Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.

  • 37:94

    Da kom de løpende hen til ham.

  • 37:95

    Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til,

  • 37:96

    skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»

  • 37:97

    De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»

  • 37:98

    De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.

  • 37:99

    Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.

  • 37:100

    Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»

  • 37:101

    Og Vi bebudet ham en mild sønn.

  • 37:102

    Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»

  • 37:103

    Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen

  • 37:104

    med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham!

  • 37:105

    Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.

  • 37:106

    Dette var visselig en klar prøvelse.»

  • 37:107

    Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer.

  • 37:108

    Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:

  • 37:109

    «Fred over Abraham.»

  • 37:110

    Slik lønner Vi dem som handler vel.

  • 37:111

    Han var en av Våre troende tjenere.

  • 37:112

    Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.

  • 37:113

    Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.

  • 37:114

    Vi viste også godhet mot Moses og Aron,

  • 37:115

    og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,

  • 37:116

    og hjalp dem, så de vant seier.

  • 37:117

    Vi gav dem den tydelige skriften,

  • 37:118

    og ledet dem på rett vei.

  • 37:119

    Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord:

  • 37:120

    «Fred over Moses og Aron!»

  • 37:121

    Slik lønner Vi dem som handler vel.

  • 37:122

    De var av Våre troende tjenere.

  • 37:123

    Elias var også et av sendebudene,

  • 37:124

    da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?

  • 37:125

    Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?

  • 37:126

    Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»

  • 37:127

    Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.

  • 37:128

    Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

  • 37:129

    Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord:

  • 37:130

    «Fred over Elias!»

  • 37:131

    Slik lønner Vi dem som handler vel.

  • 37:132

    Han var en av Våre troende tjenere.

  • 37:133

    Lot var også et av sendebudene,

  • 37:134

    da Vi reddet ham og alle hans,

  • 37:135

    unntatt en gammel kone som ble igjen.

  • 37:136

    Så utslettet Vi de andre.

  • 37:137

    Dere ferdes forbi dem

  • 37:138

    sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå?

  • 37:139

    Jonas var også et av sendebudene,

  • 37:140

    da han flyktet om bord i det fullastede skip,

  • 37:141

    og kastet lodd med mannskapet, og tapte.

  • 37:142

    Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig.

  • 37:143

    Hadde han ikke vært av dem som priser Gud,

  • 37:144

    ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.

  • 37:145

    Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.

  • 37:146

    Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.

  • 37:147

    Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,

  • 37:148

    og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.

  • 37:149

    Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?

  • 37:150

    Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?

  • 37:151

    Sier de ikke i sin løgnaktighet:

  • 37:152

    «Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!

  • 37:153

    Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner?

  • 37:154

    Hva er i veien med deres dømmekraft?

  • 37:155

    Vil dere ikke tenke etter?

  • 37:156

    Har dere noen klar autorisasjon?

  • 37:157

    Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!

  • 37:158

    De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.

  • 37:159

    Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår.

  • 37:160

    Unntatt er Guds oppriktige tjenere.

  • 37:161

    Dere og det dere tilber,

  • 37:162

    dere kan ikke forføre noen mot Ham,

  • 37:163

    unntatt den som vil havne i Ilden.

  • 37:164

    Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!

  • 37:165

    Vi er det, som stiller opp i rad og rekke!

  • 37:166

    Vi er det, som priser Gud!

  • 37:167

    Om de nå sa:

  • 37:168

    «Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,

  • 37:169

    så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»

  • 37:170

    Men de forkaster den. De skal få å vite!

  • 37:171

    Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,

  • 37:172

    og de er det som blir ytet hjelp.

  • 37:173

    Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren.

  • 37:174

    Snu deg vekk fra dem inntil videre,

  • 37:175

    og hold øye med dem. De skal få se!

  • 37:176

    Ber de om å få Vår straff påskyndet?

  • 37:177

    Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!

  • 37:178

    Snu deg vekk fra dem inntil videre,

  • 37:179

    og hold et øye. De skal få se!

  • 37:180

    Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår!

  • 37:181

    Fred over sendebudene!

  • 37:182

    Lovet være Gud, all verdens Herre!

Paylaş
Tweet'le